Ring 113: riktig alarm

Nødnummeret er førstehjelpens viktigste verktøy — og det mest misbrukte. Her er numrene, situasjonene de gjelder, og hvordan en god nødsamtale faktisk høres ut. Lær det nå, i ro — ikke mens du står midt i hendelsen.

Tre numre, tre jobber

113 er for livsfarlige situasjoner: ingen pust, brystsmerter, kraftig blødning, bevisstløshet, alvorlig ulykke. Ring 113 først — og få noen andre til å hente en hjertestarter mens du snakker. 116 117 er legevakten: plutselig og alvorlig sykdom som ikke er livsfarlig — høy feber hos et barn du er bekymret for, et brudd, sterke smerter. 811 er fastlegeordningen: rådgivning i kveldstid og helger når det kan vente til neste virkedag.

Når du tviler mellom 116 117 og 113 — ring 113. De vurderer og videresender hvis det ikke er akutt, og du får aldri kritikk for det. Det motsatte er problemet: å bruke 113 som konsultasjon koster kø hos dem som har det livsfarlig.

Numrene fungerer fra mobil og fasttelefon, over hele landet — og ofte selv uten dekning på eget nett, fordi mobilen da kan bruke fremmede nett. Husk dem, og la dem ligge: 113, 116 117, 811.

Samtalen som teller

Nødoperatøren følger et skjema — det er derfor spørsmålene virker innøvd. Under ser du hvordan en typisk samtale lyder:

1113: Nødsentralen, hva har skjedd?2Du:  Kollegaen min har falt om. Han reagerer ikke.3113: Hvor har det skjedd?4Du:  Lagersjappa i Storgata 12 — inn gjennom porten,5     bak gang 3. Jeg står ved inngangen nå.6113: Er han ved bevissthet? Puster han normalt?7Du:  Ikke ved bevissthet. Ingen normal pust.8113: Vi sender ambulanse. Hent en hjertestarter hvis9     det finnes en i nærheten. Ikke legg på før vi10     sier det — jeg hjelper deg.

Vær tydelig på hvor du er: gate, nummer, etasje, inngang, markeringer. Er du ute i terrenget, beskriv fra nærmeste landemerke. Er du usikker på adressen, sjekk en faktura eller en tidligere bestilling — feil adresse koster minutter. Og det viktigste: legg ikke på før du får lov. Operatøren holder linjen åpen mens ambulansen er på vei og gir deg instruksjoner — inkludert HLR-live på telefonen hvis det trengs.

Operatøren avslutter samtalen — ikke du. Har du kommet til fornuften og forstått at det ikke var livsfarlig likevel, si det tydelig: «Jeg tror ikke dette er livsfarlig lenger». Da avbryter operatøren ryddig. Å bare legge på er den dårligste utveien: da må de bruke ressurser på å ringe deg tilbake.